Sirkulærøkonomi i praksis

Norges største næringsbygg, Construction City på 103.000 m², har klart det mange snakker om: å redusere avfallsmengden fra et allerede ambisiøst mål på 18 kg/m² til imponerende 14,77 kg/m². Hvordan fikk de det til og hva kan resten av bransjen lære?

Fra idé til handling

Mikkel er prosjektleder for teknisk på Construction City, og var miljøansvarlig i 2022 mens kollegaen var i permisjon. Han har jobbet med miljø i flere år i Betonmast Oslo, og er én av dem som har satt tydelig preg på gjenbruk i prosjektet.

Et eksempel er kubbegulvet, laget av trevirke fra midlertidige rekkverk brukt i trappesjaktene.

– Da vi diskuterte hvordan vi skulle legge kubbegulv i personalrestauranten, tenkte jeg at vi kunne bruke overskuddsmateriale fra egen byggeplass. Det ble starten på et lite sirkulærprosjekt i seg selv, forteller Mikkel.

Kubbegulvet ble senere brukt i amfitrappen i Glasshallen og i auditoriet, og bidrar til det nordiske, lyse uttrykket i bygget. Det er en løsning som både reduserer avfall og gir en helt egen visuell identitet.

– Gulvet var en tidkrevende prosess. Underlaget skulle forberedes, kubbene legges, før de fuges, slipes, og til slutt oljes. Resultatet har blitt et spennende mønster av årringer og gjenbruk av rekkverk som noen kanskje ville ansett som avfall.

Terrassogulv ble ny terrazzo

Et annet tiltak med stor effekt var å sluse slipestøv fra eksisterende terrassogulv tilbake inn i nye masser.

Prosjektet anslår at rundt 10 tonn slipestøv ble spart og brukt i støpingen av nye terrazzo-overflater.

– I stedet for å støve det bort, støvsugde vi det opp under sliping og brukte det som tilslag. Det er et godt eksempel på at det ikke bare handler om hva man kan gjenbruke, men om hvordan man tenker ressurs i alle ledd, sier han.

Strategi møter virkelighet

Bak resultatene ligger ikke bare entusiasme, men en tydelig strategi. Betonmast har i mange år arbeidet for å senke klimaavtrykket i hele verdikjeden, og avfallsreduksjon er et av tiltakene.

– Det blir feil å satse alt på ombruk av byggevarer om man samtidig genererer store mengder avfall. Alt starter i planleggingen, sier Siv Tallang-Vold, miljøsjef i Betonmast.

Hun besøkte nylig Construction City og beskriver det som et forbilde der strategi og virkelighet henger sammen.

– Når vi designer smartere, bestiller riktige mengder og har god logistikksikring, får vi mindre avfall og mer kvalitet. Prosjektet er et godt eksempel på hva som skjer når hele teamet tar eierskap til miljøarbeidet, sier hun.

40 % under snittet

Construction City har målt og styrt avfallsutviklingen tett gjennom hele byggeprosessen. Per april 2025 er det generert 1 536 tonn avfall tilsvarende 14,77 kg/m². Det utgjør 82 % av budsjettet, med seks måneder igjen til ferdigstillelse. Prosjektet ligger dermed godt an til å levere under det interne målet på 18 kg/m², og hele 35 % under bransjestandarden på 23–25 kg/m².

Per april 2025:

• 14,77 kg/m² avfall generert – godt under bransjemålet på 23–25 kg/m²
• 1 536 tonn totalt
• 82 % av avfallsbudsjettet brukt

Arkitektur med bærekraftig sjel

På Construction City er ikke gjenbruk skjult i veggene. Det er en del av byggets uttrykk. I tillegg til kubbe- og terrassogulvet, er spunt fra byggefasen brukt som dekorativt element i auditoriet. Og armeringsjern har fått nytt liv i restaurantinnredningen.

Dette gir både redusert miljøbelastning og et visuelt uttrykk med en ærlig materialpalett.

– Brukte materialer er blitt en del av byggets karakter. Det gir stolthet både blant fagarbeidere, prosjektteamet og arkitekter, sier Mikkel.

Plastcup-vinner

Construction City vant også Plastcupen, en konkurranse som måler sorteringsgrad og kvalitet, spesielt for plastfraksjoner. Her ble det jobbet målrettet med opplæring, tydelig merking av soner og daglig oppfølging.

Sorteringstips:

• Bruk enkle og synlige fraksjoner
• Involver formenn og baser
• Gi prosjektet en felles konkurranse eller målsetning

Hva kan bransjen lære?

Construction City viser at det som før ble sett på som et avfallsproblem, nå kan bli en ressursstrategi. Men det krever struktur, vilje og ikke minst tverrfaglig samarbeid.

– Vi ser at når alle aktører, fra arkitekt til entreprenør, er med på målet fra starten, så er det fullt mulig å bygge sirkulært i stor skala, avslutter Mikkel.