- Jeg har opplevd at samarbeidspartnere kun henvender seg til mine mannlige kollegaer i møter som jeg leder. Da kjenner jeg på et press for å overprestere. Det føles litt som jeg må rettferdiggjøre hvorfor jeg er der, sier prosjektleder Merije Ismani i Betonmast Oslo.
Merije har 16 års erfaring fra bransjen og startet sin karriere som første kvinnelig funksjonær i Betonmast. Hun har vært med på bygging av en rekke store og komplekse prosjekter som Norges største hotell The HUB, Vinterbro senter, Haugenstua skole og Solfjellshøgda, sistnevnte som prosjektleder.
– Jeg kunne ikke tenkt meg og gjort noe annet, sier Merije og fortsetter. Jeg synes det er kjempegøy. Jeg opplever at kvinner og menn er likestilte i Betonmast Oslo, men hva du møter når du er ute på prosjektene kan variere.
Utfordringer i en mannsdominert bransje
Selv om Betonmast Oslo har gjort store fremskritt mot likestilling, sier kvinnene i selskapet at mange fremdeles står overfor utfordringer som diskriminering, trakassering og en følelse av å være isolerte i en sterk mannsdominert bransje.
Det kan være utfordrende å finne sin plass og beholde sin identitet som kvinne. Disse utfordringene forsterkes av en mangel på kvinnelige rollemodeller, noe som kan bidra til en høyere turnover blant kvinnelige ansatte.
Les også: Hvorfor vi trenger flere kvinner i byggebransjen
Jentesamling i Betonmast Oslo
For daglig leder Stine Aa. Pedersen er det viktig at alle i Betonmast Oslo kjenner trygghet i arbeidet, får utviklet seg og har det gøy.
– Selv om vi er ansatt til å gjøre samme jobben, er det forskjeller på hvordan kvinner og menn blir møtt på byggeplassene. Jentene har et behov for et fora der vi kan snakke åpent om hvordan vi har det og hvordan vi møter hverdagen i prosjektene, sier Stine.
Et av initiativene hun lanserte i fjor var å samle alle for å styrke fellesskapet blant dem.
– Temaet for samlingen var en blanding av faglig innhold med diskusjoner, og sosialt samvær. Hensikten var å skape et inkluderende miljø der jentene kan støtte hverandre, og ikke minst dele erfaringer og utfordringer, sier hun.
I dag har selskapet 20 prosent kvinnelige medarbeidere. Mange av dem i ledende roller.
– Det viktigste med å samles er at man skal bli bedre kjent med hverandre. Jeg trenger å ha andre jenter på jobb som kan forstå en del av tingene jeg står i. Hvis man opplever noe, er det lettere å snakke med en annen jente på prosjektet, legger prosjekteringsleder Matilde Belsvik til.
Les også: Fra 109 år gammelt auksjonsbygg til trendy italiensk trattoria
Minst to kvinner på hvert prosjekt
Videre forteller Matilde at det er et ønske om å være minst to kvinner på hvert prosjekt.
– Det at det blir en annen kultur når det kommer en jente på prosjektet skal ikke være et tiltak for å gjøre byggeplassen bedre. Kvinner skal ikke inkluderes i prosjekter som et middel til å forbedre arbeidskulturen for menn. Vi foretrekker å være flere sammen, snarere enn spredt over flere prosjekter, sier Matilde.
Også prosjektleder Synnøve Primdahl Haug er enig. Hun er overbevist om at et sterkere fellesskap blant kvinner og like muligheter reduserer turnover.
Like muligheter
– Når jeg fikk barn hadde jeg behov for å kombinere mammarollen med jobb. Jeg jobbet én dag i uka. Men det er ikke alle som ønsker eller har mulighet til det. Da blir oppfølgingen i permisjonstiden svært viktig for å redusere turnover.
I likhet med Synnøve kombinerer Merije prosjektlederrollen med å være mor.
– Å bli foreldre krever at du naturlig nok blir borte fra arbeidslivet en periode. Det er kjempepositivt å være sammen med barna sine, men det skal ikke være negativt å komme tilbake på jobb og føle at du har mistet en mulighet eller en forfremmelse, sier Merije.
Det mener hun ikke er tilfelle i Betonmast Oslo.
– Kanskje vi får til et felles kvinnenettverk for alle selskapene i Betonmast etter hvert. Det hadde vært hyggelig å bli kjent med damene i de andre selskapene også og ikke minst dele erfaringer, avslutter hun.