Norges eldste skole offisielt åpnet

Torsdag formiddag klipte Trøndelag Fylkeskommune snoren for den offisielle åpningen av Trondheim Katedralskole, med taler og kake.

Elevene hadde allerede startet mandagen før og var godt i gang med undervisningen i de splitter nye lokalene.

Assisterende rektor Lars Henrik Rygh renner over av engasjement og stolthet når han viser frem resultatet. – Vi er jo litt ekstra motiverte nå. Vi er jo det, ler han.

Elevene jubler over den nye skolen

Prosjektet har omfattet rehabilitering av over 9.400 kvadratmeter eksisterende bygningsmasse og 3.600 kvadratmeter nybygg.

For elevene som har tilbrakt to år i midlertidige lokaler, er det en stor lettelse å være tilbake. – Vi vil prøve å gjøre det så lett som mulig å være sammen, sier Ottar Vennatrø (18), tredjeklasseelev og elevrådsleder ifølge Adresseavisen.

Kantina er blitt en glassgate med lys, lyd og ungdommer til lunsj. – Lokalene gjør halvparten av jobben, og vi Katta-elever er ekstra inkluderende og sosiale. Du blir alltid kjent med noen, sier Yrsa Irina May (18), nestleder i elevrådet.

Ambisiøse miljømål overoppfylt

Prosjektleder Ketil Westeren i Betonmast Trøndelag er stolt av det teamet hans har oppnådd. – Vi tikker vel av alle boksene, sier han om det han beskriver som det mest komplekse prosjektet teamet har vært involvert i.

Miljøambisjonene har vært sentrale gjennom hele prosessen. Mens Trøndelag Fylkeskommune satte seg høye miljøkrav med 45 prosent klimagassreduksjon i forhold til et referansebygg, valgte Betonmast å heve målet til 50 prosent klimagassreduksjon i nybyggene. Resultatet vil bli mer enn 58 prosent klimagassreduksjon. Westeren forteller at uten pålegget fra byantikvar om at kantinebygget måtte få et lettere visuelt uttrykk med bærekonstruksjon av stål fremfor massivtre, ville prosjektet nådd minst 63 prosent.

– Ambisiøse miljømål er fullt ut oppnåelige, dersom man lar seg utfordre, tenke nytt, prioritere og ha fokus på målet i hele prosessen, forklarer Westeren. Katta har også nådd passivhus-krav og Zeb-O-status, som betyr at bygget i løpet av driftsfasen vil produsere like mye fornybar energi som det bruker.

Ombruk og innovasjon

Et av de mest bemerkelsesverdige aspektene ved prosjektet har vært satsingen på ombruk av materialer. – Ombruk lar seg realisere når man tør å tenke utfor boksen, sier Westeren. Prosjektet har redusert klimagassutslippene med 220 tonn ved å satse på ombruk, blant annet gjennom en kampanje der de etterlyste 100.000 brukte teglstein.

Prosjektleder Vegard Eitrem fra Trøndelag Fylkeskommune understreker viktigheten av samarbeidet. – Samarbeidet mellom oss og Betonmast Trøndelag har vært avgjørende for å lykkes, både når det gjelder avtalemessige og praktiske forhold knyttet til ombruk i prosjektet. Vi opplever at «Trafikklysmetoden» har økt vår gjennomføringsevne og effektivisert beslutningsprosessene.

«Trafikklysmodellen» er en innovativ metode for raskt og enkelt å identifisere ombrukspotensial, risiko og muligheter for å redusere tid, kostnader og klimagassutslipp. Metoden har blant annet ført til effektiv ombruk av tegl, skiferheller, gulv og radiatorer på prosjektet.

Andre miljøgrep inkluderer at all betong er støpt med lavkarbon ekstrem, og prosjektet er gjennomført som nullutslippsbyggeplass med få avvik. Westeren trekker også frem at de fikk fjernet rammetillatelsens krav om nedgravd idrettshall, et tiltak som ville medført betydelige klimagassutslipp, samt økt økonomisk og prosjektrelatert risiko.

Kompleks rehabilitering

– Katta er det mest spennende prosjektet vi har vært involvert i, forteller Westeren. Her har vi fått bryne oss på det meste fra svært ambisiøse miljømål, nullutslippsbyggeplass, krevende grunnforhold, arkeologiske undersøkelse gjennom tre sesonger, rehabilitering, påbygg og nybygg med hensyn til både vernede og fredede bygninger og trær. Samtidig har et tett og godt samspill med byggherren, både i forprosjektet og under utførelsen, vært en nøkkel til at vi har lyktes.

Alt av tilslutninger mellom eksisterende bygg er revet ned og bygget opp igjen, blant annet med massivtre. Bærekonstruksjoner er flettet sammen for å skape universell utforming mellom de eksisterende byggene.

– Det har vært en kamp for å få ting til å henge sammen, både på fundamentnivå og videre oppover i etasjene. Det har kostet blod, svette og tårer, men vi har kommet i mål, sier Westeren og samtidig presiserer at det ikke har vært H1-skader i prosjektet.

Anleggsleder Marius Skikstein fra prosjektteamet er enig. – Nesten ingenting har vært i rett vinkel eller ligget på samme høyde. Vi ta i bruk flere ulike konstruksjonsmetoder for å tilpasse oss de eksisterende byggene.

Moderne skole i historiske rammer

Trondheim Katedralskole ble grunnlagt i 1153 som Schola Cathedralis Nidarosensis i tilknytning til Nidarosdomen og har røtter tilbake til midten av 1100-tallet. I dag har skolen 690 elever og 13.700 kvadratmeter å boltre seg på.

Nybyggene har fått navnene «Bispen» og «Munken» og huser to nye gymsaler samt undervisningsarealer for medier, kommunikasjon og musikk. «Kanniken» er det gamle aula-bygget som har fått et løft. Navnene er et vink til naboen, Nidarosdomen.

Norsklærer Anne Svare beskriver forvandlingen: – Lyset kommer inn og det oppleves mer romslig. Det er tradisjonelt innredet, slik vi lærerne ville ha klasserommene, men frisket opp og gitt bedre akustikk.

Det har blitt lagt vekt på å bevare skolens historiske karakter samtidig som moderne arkitektur innlemmes. Som assisterende rektor Rygh forklarer: – Se hvordan ytterveggen blir innervegg og kopperbeslagene som løper igjennom glassveggen fra det utvendige til det innvendige.

Skolegården har blitt åpnet for allmenheten og fungerer som en snarvei mellom Erling Skakkes gate og Kongsgårdsgata.

Verdifulle erfaringer og lærdommer

Et sentralt mål for prosjektet har vært å sikre kontinuitet i prosjektteamet fra start til slutt – noe man i stor grad har lykkes med. Totalt har 18 personer vært involvert gjennom ulike faser. I tillegg til ansatte fra Betonmast Trøndelag har også medarbeidere fra Betonmast Romerike og Asker og Bærum bidratt.

Konsernsjef Peter Sandrup i Betonmast er imponert over teamets arbeid: – Når du går på befaring mot slutten av prosjektet, ser alt så enkelt og naturlig ut. Men har du vært med underveis, vet du hvor mye arbeid som ligger bak alle tilpasningene, detaljene og den kreative problemløsningen som har vært nødvendig. Da blir det nesten rørende å se hva dere faktisk har fått til.

For Westeren og teamet har Katta-prosjektet gitt verdifulle lærdommer for fremtiden. – Katta blir et veldig godt prosjekt for Betonmast Trøndelag. I tillegg har mange av oss fått verdifulle erfaringer gjennom prosjektet som vi tar med oss videre.

Trondheim Katedralskole har også fått mye oppmerksomhet og anerkjennelse for godt og banebrytende miljøarbeid, med invitasjoner til fagkonferanser og mange besøkende for omvisninger på byggeplassen.

Med åpningen av nye Katta står nå en av Norges mest historiske utdanningsinstitusjoner rustet for fremtidens utfordringer, samtidig som den bevarer sin unike kulturarv.