På Holmlia sør for Oslo er byggingen av Nye Holmlia senter for OBOS godt i gang. Prosjektet har høye miljømål og sertifiseres som BREEAM Very Good. Flere av miljømålene er som tatt rett ut av Betonmasts egen miljøstrategi.
Mikkel Dahl Strømstad er BREEAM-AP med ansvar for å holde i miljøfokuset på prosjektet.
Betonmast Oslo har jobbet ganske lenge med prosjektet. Er det godt å komme i gang?
– Ja, vi startet utviklingen av prosjektet høsten 2018, og har hatt et godt samspill med OBOS i forprosjektet, slik vi liker det i Betonmast. Vi fikk bidra med våre kunnskaper og være med på å ta gode valg tidlig i prosessen. Dermed kjenner vi prosjektet godt når byggingen starter, og har bedre kjennskap til risikoområdene.
Tidlig involvering er også viktig for et vellykket BREEAM- prosjekt, mener Mikkel.
– Med BREEAM blir du tvunget til å planlegge og ta beslutninger tidligere enn i et vanlig prosjekt. I tradisjonelle prosjekter kommer ofte de gode ideene litt for seint i prosessen, når det ikke er rom for endringer. Med BREEAM ligger du i forkant, og slipper å si «det burde vi tenkt på før». Det betyr at byggherren, i dette tilfellet OBOS, får et bedre produkt, siden man tar riktigere beslutninger tidligere i prosessen.
Miljøsjef Siv Tallang-Vold er enig:
– BREEAM er helt klart et godt planleggingsverktøy for hele byggeprosessen, siden du må tenke helhetlig og ta riktige beslutninger til rett tid. Dermed heves også kvaliteten på bygget.
– Sertifiseringen betyr også at du må legge frem for BREEAM-revisor hva du planlegger å gjøre allerede i prosjekteringsfasen, og dokumentere at det faktisk blir gjort ved ferdigstillelse. Oppdragsgiveren kan derfor være sikre på at de får det de har bestilt, fordi det blir verifisert av en tredjepart, utdyper Siv.
Tilbake til prosjektet. Hvordan jobber dere med miljøet på prosjektet?
Prosjektgruppa besluttet tidlig et ambisiøst miljømål:
«Beste miljøpraksis gjennom hele prosjektet». Altså at vi skal ta gode miljøvalg både for selve byggeprosessen, materialbruk og drift av ferdig bygg. Et eget miljøprogram beskriver hvordan prosjektet skal nå dette målet.
– Med andre ord: Finnes det en bærekraftig løsning – ja da skal vi velge den.
«Prosjektgruppa besluttet tidlig
et ambisiøst miljømål: ”Beste
miljøpraksis gjennom hele prosjektet”»
MIKKEL DAHL STRØMSTAD,
BREEAM-AP OG ASS. PROSJEKTERINGSLEDER PÅ HOLMLIA SENTER
Og gode, bærekraftige løsninger er det mange av?
– Ja, her tenkes det miljø i alle ledd. Listen over tiltakene er som å lese Betonmasts egen miljøstrategi, og de fire satsingsområdene; redusere ressursbruken, kutte klimagassutslipp, fremme lokal økologi og eliminere bruk av farlige stoffer.
– Byggeplassen er fossilfri. Det som kan gå på elektrisitet skal gjøre det. Alt annet skal gå på fjernvarme eller Til byggtørk ble det for eksempel brukt fjernvarme, som dermed også fjernet risikoen for diesel-lekkasje.
– Vi skal også ha 90 % sortering og kun 25 kg/m2 avfall totalt, fortsetter Mikkel.
– Det målet får vi til med utstrakt bruk av prefabrikkerte ytterveggselementer laget på mål, som gir lite avfall. Innvendig benyttes systemvegger, som enkelt kan flyttes og gjenbrukes. Fokuset på å minimere avfall gjør at leverandørene må ta med seg emballasjen, og ved levering av kjøkkeninnredningene benyttes flyttetepper, noe som sparer mye emballasje, sier Mikkel. I tillegg leveres isolasjon og gips til gjenvinning.
Hva sier leverandørene til dette?
– De er noe skeptiske til kostnaden, men ser samtidig at alle må forholde seg miljøkravene mer enn Og så er det jo ganske fornuftig at for eksempel paller brukes flere ganger.
Hva tenker du om alle miljøkravene, både for prosjektet og BREEAM-sertifiseringen? Er det positivt, eller blir det hassle?
– I starten kan det kanskje oppleves som mer arbeid, men når det først er innarbeidet stiller man seg ofte spørsmålet: hvorfor gjorde vi ikke dette før?
– Hensynet til miljø og bærekraft har blitt en naturlig del av måten å tenke på i alle deler av samfunnet, og byggebransjen er med på utviklingen, sier Mikkel.
Holmlia senter forbindes kanskje ikke med naturskjønne omgivelser, men hør bare her:
– Etter råd fra økolog, og i tråd med Betonmasts miljømål om å fremme lokal økologi, hugget vi trær først etter at hekke- og blomstringstiden var ferdig, forteller Og oppe på en fjellskjæring har vi latt døde trær ligge igjen, siden det gir næring og bolig til en mengde insektarter. Det forsinket ikke byggeprosessen, og påvirket plante- og dyrelivet minst mulig.
– Prosjektet har grønne tak, og overvannet går via et fordrøyningsbasseng ut i et bekkedrag rett syd for senteret, slik at overvannsledningene i området ikke belastes.
Riktig så idyllisk på Holmlia, altså.
Alt i alt, Mikkel – er du stolt over hva dere får til her?
– Ja, helt klart. Mye av det vi gjør her er gode eksempler på at vi ved å gjøre ting litt annerledes, kan bidra til et mer bærekraftig samfunn. Det er moro å få være med å utgjøre en forskjell, avslutter Mikkel.
Se også prosjektsiden på betonmast.no