Der det tidligere sto midlertidige paviljonger og store asfaltflater, bygges et helt nytt skole- og uteområde på Stovner. – I forhold til hvordan det var her og hvordan det blir, er det 200 prosent forandring, sier prosjektleder Merije Ismani i Betonmast Oslo.
Ismani viser rundt sammen med anleggsleder Viktoria Amble Larsen. De snakker entusiastisk om høydeforskjeller, terrengtrapper, amfi, granitt, farger og lekeapparater – og om hvordan området skal bli for barna når byggegjerdet en dag forsvinner.
– Det blir en så stor oppgradering. Dette blir superfint for hele nærområdet, sier Viktoria Amble Larsen.
Deler av skolegården ligger i en hensynssone. Her har prosjektet svært begrensede muligheter til å skifte ut eller tilføre masser, og løsningene må tilpasses det som allerede finnes på stedet.
– Du må spille med terrenget, sier Ismani.
Midt i det nye uteområdet står også en stor blå sylinder. Ved første øyekast ser den mest ut som en teknisk installasjon. Og det er den også.
– Det er avkasttårnet fra ventilasjonen, forklarer hun.
Men på Stovner skole skal den ikke ende opp som en blå sylinder. Når området står ferdig, skal den se ut som et Mummitårn. Noen få meter unna bygges inntakstårnet inn i et klatretårn.
Prosjektteamet trekker særlig frem ambisjonene byggherre Oslobygg KF har hatt for uteområdet, og hvordan tekniske, arkitektoniske og landskapsmessige løsninger er tenkt sammen.
Bygger med skolen i full drift
Stovner skole er i drift gjennom hele byggeperioden, og den samme inn- og utkjøringen brukes av skole, barnehage, kirke, naboer, foreldre og elever.
Bare i den tidlige fasen ble det sprengt ut nær 10.000 kubikkmeter fjell og kjørt ut omtrent like mye løsmasser. Store deler av dette måtte gjennomføres i løpet av sommerferien.
– Mye av den støyende produksjonen er bevisst lagt til periodene der elevene ikke er på skolen, sier Merije. Også neste sommer blir intensiv, med blant annet riving av gammel paviljong, etablering av nytt amfi og ny ballbane samt videre arbeider med uteområdet.
Samtidig trekker prosjektteamet i Betonmast Oslo frem samarbeidet med skolen som en viktig grunn til at arbeidene har fungert godt.
– Vi har klart å få et veldig fint samarbeid med skolen, så det har egentlig gått veldig, veldig bra, sier Ismani.
Hun gir samtidig mye av æren til skolen:
– Skryt til skolen for at de har vært tålmodige med oss, og at vi har klart å skape den relasjonen som vi har gjort. Jeg føler at vi har fått god dialog.
Miljøkrav som må løses i praksis
Oslobygg KF har også stilt høye miljøkrav til prosjektet. Byggeplassen er utslippsfri, og anleggsmaskinene som brukes inne på byggeplassen er elektriske. Til transport av masser benyttes biogass, mens avfall transporteres med fossilfritt drivstoff.
Da teamet i sommer skulle gjennomføre veiarbeider utenfor selve byggeplassen, oppsto imidlertid en praktisk utfordring: Det var ikke lagt frem byggestrøm dit.
Løsningen ble å ta strømmen med seg.
– Da har vi leid en mobil ladestasjon som vi kan ta med oss ned der og lade. Så må vi ta med den mobile ladestasjonen tilbake hit og fylle på med strøm, og så ned dit igjen, forteller Larsen.
– Det har vært ganske mye farting frem og tilbake i sommer.
Dermed ble også veiarbeidene gjennomført med elektriske maskiner.
Spesiallagede løsninger
Selve bygget har flere løsninger som har krevd mye prosjektering.
To transparente glassbygg skal koble sammen ulike deler av skolen. Kravet om transparens har blant annet gjort at teamet har brukt mye tid på å finne en løsning for solskjerming som ikke bryter med uttrykket.
Betongfasaden har på sin side krevd mye utprøving.
– Den fasaden her er spesiallaget for dette prosjektet, forteller Ismani.
Rillene i betongelementene lages ved hjelp av matriser som legges i formen før elementene støpes. Det tok også tid å finne riktig overflatebehandling.
– Vi har brukt kjempelang tid på å finne riktig type retarder som gjør at du får fram steinen. Det har vi hatt flere prøver på før vi endte opp med det utseendet her.
Innvendig er dimensjonene også større enn de først ser ut til. Veggene i underetasjen er blant annet over fem meter høye fordi store ventilasjonsføringer skal fordeles fra et sentralt ventilasjonsrom og videre gjennom bygget.
Det har gjort arbeid i høyden til en betydelig del av produksjonen. – For øyeblikket er mellom 25 og 30 lifter i bruk på prosjektet, slik at arbeidene kan gjennomføres sikkert.
Likevel er det ryddigheten som er noe av det første man legger merke til på byggeplassen. Materialene er satt i system, gangsonene er tydelige og det er god orden selv med mange fag i arbeid samtidig.
